En liten hyttetur i Pinsa

En fantastisk plass på jord ligger langt sør i Telemark nesten på grensen til Aust-Agder.
Vi er så heldige å ha ei hytte her, som mine foreldre bygget opp midt på 60 tallet og hvor jeg har tilbragt mange somrer og ferier fra jeg var liten, så dette er en minnerik plass.

Her ruver fjellene, store og majestetiske er de, den runde formen på disse massive fjell gjør at landskapet allikevel virker så mildt.

Inne i vika her ligger hytta

Vinden som blåser her er dempet og varmet opp av fjellene, ofte kommer vinden som små roser som danser over vannet. Vannet har også en bløt og myk karakter det vil si at det ikke er så kalkrikt, hvilket gjør at hår og hud føles mykt og godt etterpå. Så bading blir det uansett hvor kaldt det måtte være, heldigvis er jeg ganske varm av meg og plages ikke ved å avkjøles i kaldt vann. Så det ble tid til å nyte dette elementet i helgen.

Pappas gamle sykkel.

Stilen er primitiv og vi føler at slik kan det vel få bli, vann finner vi rett utenfor døren og vi bruker to bøtter til å bære det inn. Da jeg var liten var vi der uten annet framkomst middel en tråsykkel, som ble brukt til butikken som ligger godt og vel ei mil unna.

Et gammelt oppvaskfat, tror ikke vi finner noe så solid i plast lenger.

Maten ble tidligere avkjølt i ei bøtte i vannet eller i en provisorisk brønn om sommrene, vi har et propandrevet kjøleskap i dag.
Det ble en liten tur i hit i Pinsa, min far 91 år ble med en dag og satt ute i den gamle godstolen som har vært med i mange år, først hjemme i Oslo og senere på hytta.

Pappa i sin gamle godstol.

Fugler til glede og nytte

Det merkes at streif fuglene har kommet til Åsen, det låter av kvitter og heftig aktivitet. Det er simpelthen umulig ikke å se, merke og føle denne intense delen av våren. Svalen har funnet plassen under møna i låven og andre fugler har funnet plasser i mange av de fuglekassene som henger rundt her.. De som bodde her før oss må ha vært noen ordentlige fugl elskere for her oppdager vi stadig nye fuglekasser. En kveld ble vi sittende å se på denne aktiviteten og vi tenkte kanskje noen fortsatt trenger et sted å bygge rede, og vips så var Pål nede i kjelleren og snekret to nye fuglekasser.

Med tanke på at fuglene spiser ganske mye mygg og knott, så er det virkelig lurt å stelle pent med de, så de vil komme tilbake hit år etter år.
Her er det voldsomt mye mygg, med en god del lauvtrær og en bekk som går langs hele eiendommen så trives insektene ganske godt.
Vi har også satt opp myggmaskinen, Eline som kom hjem i går skal lage noen myggfeller som hun har lært å lage på skolen. Maskinen dekker et mål og hestene våre blir holdt sånn ca. innenfor det området den tiden myggen og knotten er verst, det mye for at vi har hester som reagerer litt allergisk på knotten Om Eline sine feller virker kan vi utvide det arealet noe. Ellers så virker det som at det er mere drag i lufta nå som en del trær ble borte i vinter, det hjelper nok også på myggen.

Har du katt finnes det noen praktiske råd for å unngå at det tar alt for mange fugler de finner du i bloggen til Kari som forøvrig skriver mye om fugl.

Gartneren liker vårens ankomst i år.

Har observert gartneren hengende i ei hengekøye i skogen titt og ofte, han er kjempeglad for at våren kommer så sent da rekker han liksom å henge med, men det skjer da visselig noe og når frøene kommer i jord, får vann og lys ja da går nesten ting litt av seg selv. Her står de i formiddagsolen og koser seg.

Et lite utvalg av plantene er heldig å få stå i ettermiddagssolen i kjøkkenvinduet også, dvs. at de okkuperer kjøkkenbenken midt i middagstiden. De utvalgte i år er 58 tomatplanter 30 chiliplanter og et brett med timian. Da ser det virkelig ut som at jeg har tatt i beregning at et drivhus kommer opp for hvor ellers skal jeg gjøre av så mange tomat og chiliplanter.
Regner nå med om vi ikke får kjøpt et drivhus så da kanskje min veldig fikse mann klare å få opp noe greier av plank og plast.

Så kunne jeg ikke dy meg fra å handle noen Stemor og Georgineknoller i går, har allerede satt noen knoller, men for å fylle opp bedet foran huset trengte jeg flere, oi det kom vist med ei pakke med Anemoner også. De sistnevnte legges i vann et døgn for bløt-legging før de settes i jord.

Så har det skjedd noe i det årelange planlagte staudebedet, gartneren har en meget dyktig assistent som dukket opp med traktor skuffe og en spade han skavet av øverste laget med ugras, så fylte han på prima kompost laget på hestemøkk.

Bedet er planlagt å gå rundt hele steinrøysa, det har ligget presenning over deler av bedet for å forhindre ugras. Da det matnyttige har hatt førsteprioritet her så har det tatt/tar noen år med dette bedet.

Det er ikke mange planter som har våget seg opp fra jorden enda, nesten det eneste som observeres over jordoverflaten er Rosenrot, så ser jeg at en og annen tulipanløk som er i ferd med å dukke opp og noen stauder som står helt inntil husveggen.

Balsammetoden et år senere

Det har snart gått et år etter at vi sluttet å vaske håret eller sagt på en annen måte, prøvde ut metoden selvrensende hår, noen lurer sikkert på hvordan det har gått. Ser at de to sidene jeg skrev om dette temaet blir veldig mye besøkt.
Konklusjon min er det går helt fint an og ikke å vaske håret, men jeg har  landet på en slags middelvei. Jeg må nok innrømme at håret vaskes men kun en sjelden gang, det hender det blir litt møkkete utenifra, jeg syntes det er deilig da å vaske håret med Optima ph sitt produkt.
Har holdt fast ved å oftest vaske/skylle håret i vann og tilføre balsam innimellom. Merker fort at når jeg vasker det oftere så blir det fortere fett igjen, da er det bare å tvinge seg igjennom en periode med litt fett og ukomfortabelt hår, så vips går det inn i en selvrensende fase igjen.

Produktene jeg bruker er utvalgte hårprodukter som er vennlige mot hud og hår fra Optima produkter AS  og balsamen fra The Body Shop.  

Optima produkter sin hår Shampo har kommet med i grønn hverdag "Din guidetil miljøvennlig, dyrevennlig og etisk forbruk"
Vet ikke helt om Body shop sine produkter anbefales av Grønn hverdag, etter å ha bladd meg igjennom deres liste, ser det ikke slik ut for meg. Så vurderer kanskje å finne annen type balsam men med lite bruk og tre flasker på hylla blir nok det en stund til.

Jeg klippet håret en stund etter jeg startet med metoden da var det flere år siden sist jeg hadde vært hos frisør så det var naturlig en del slitt hår. Da jeg var til frisøren ca. 8 mnd. senere var ikke håret noe unormalt slitt. Så ja jeg ser ingen grunn til å tilføre kropp og hår noe annet enn det jeg gjør nå og i stor grad la naturen selv ordne opp.

 

Vårt daglige brød

Vi er flinke om dagen og baker etter beste evne med frø og grovt mel, Marie har spesialisert seg på knekkebrød som både er kalorifattige, sunne og ikke minst veldig gode. Rug, kli, sesamfrø, solsikkefrø, linfrø og gresskarkjernefrø er både godt for kropp og sjel.

her ligger de til til lufting

Før de havner i vår flotte boks som jeg kjøpte på bruktbutikk i vinter og som nå har fått bli knekkebrødboks.

 Brødet får en oppgradering etter inspirasjon fra Bibelen

Jeg gjør stadig forbedringer og jobber på vårt daglige brød. Dette inneholder også 4 forskjellige frø samt grovt speltmel og hirse Så fant jeg ut at det kan prøve å ha litt most kikkerter i det. Jo det smakte godt og ble mer saftig, noe også neven med blåbær er med på å hjelpe til med, og ev også gulrot.
Syntes det er gøy å forbedre og prøve ut nye ting, som kanskje kan gjøre noe bedre. Målet er å få komprimert næringsstoffene. Husker jeg bakte noe som het Esekielsbrød når barna var små og at det var kikkerter i det.
Dette brøde var forøvrig satt sammen av perfekte næringstoffer. Esekiel ble pålagt av Gud å bare spise dette brødet i 390 dager.
Opprinnelig oppskrift fra Bibelen : Esekiel 4:9 lyder slik: “Tak deg so kveite og bygg og baunor og linsor og hirsa og spelt og hav det i eit trog og baka deg brød av det. I so mange dagar som du ligg på den eine sida, i Tri hundrad og nitti dagar, skal du eta det.”

Hopp og sprett og tjo og hei

og fire kvister deler seg og kongler spretter hit og dit når Frøya søte lille gjør et sprett.

Ja det var mere som spratt opp og falt ned og landet, heldigvis uten å dele seg men den som datt registrerte at det ikke lenger var noe snø og falle i og at polstringen(kjeledressen)ikke var på lenger og tok av. Steiner som det finnes en del av som stikker opp både her og der i området vi bor på, var ikke lenger dekket av snø dermed heller vonde å lande på.
Den unge damen er veldig ivrig og det er jeg også, blir liksom litt giret av iveren til Frøya, så jeg glemte helt å bruke svake hjelpere, selv om det bare dreide seg om stemme bruk, så viste jeg min iver når jeg ville ha henne fram i raskere tempo med gøyale tilrop.

Dette ble jeg liggende å tenke på i natt en av de gangene jeg våknet da jeg snudde meg og hofta meldte fra at jeg måtte være forsiktig. All den tid vi har jobbet sammen fra bakken så har vi hatt det gøy, og gøyale tilrop fra meg har ofte ført til rompe opp og morsomme galoppsteg, jeg har ledd og hun har hoppet enda mer. At det i går kom et vindkast når jeg responderte på hennes økte tempo med fryd gjorde ikke saken noe bedre. At jeg satt oppå nå gjorde ingen forskjell for henne, hun gjorde bare som hun ofte pleier når jeg bruker stemmen på denne måten fra bakken. Hun hoppet akkurat nok til at jeg falt ut av balanse før hun fortsatte i litt høyt tempo og jeg brukte min tid ca.10 m framover til å prøve å rette meg opp, det gikk ikke så da måtte jeg tenke på hvordan jeg skulle falle best mulig og fallet ble ikke av de beste jeg har hatt spesielt om man tar i betrakting stener, fravær av snø og polstring, så ligger det på en 7 på skalaen fra 1 til 10. Det hender man faller av så det er ikke første gangen, har vært oppe i en 9 da langt til skogs, da var det bare så vidt jeg kom meg på igjen, smerten kom umiddelbart og jeg slet litt med den hjemturen.

Denne gangen kom jeg meg forholdsvis lett opp igjen, ganske fort og instinktivt skjønte jeg at det var lurt å komme seg opp på hesten igjen, og at det kunne være lurt å ri hjem mens endorfinene enda kom sigende, for jeg skjønte at dette kunne bli verre om en time eller så.

Pål og hundene var med så både klem og hundeslikk etterpå var jo kjekt, lille Frøya kom også bort undrende over at jeg ikke var oppå henne lenger.

På slike turer går ofte Pål og meg å prater litt, jeg hadde ironisk nok akkurat formidlet til Pål hvilket potensiale jeg ser i Frøya som en god hest for min helse og alderdom Hun drives lett, er lett å sitte på, hun er ikke for stor og er dermed lettere for meg å komme opp på og både frivillig og ufrivillig av, da det er kort vei ned til bakkenog ikke minst tølten er en meget behagelig gange som er lett og behagelig for rytter, denne gangarten ligger lett for henne. Det var liksom det siste jeg hadde åpnet min munn og delt med ham i min fryd og for liksom å understreke det hele ivret jeg henne i vei før det hele skjedde og jeg falt med brask og bram.

En annen ting jeg ikke fikk prøvd ut i forfjamselsen i går var nødbremsen den glemte jeg nemlig å bruke i den situasjonen som oppsto. For å gjøre Frøya trygg for meg å ri på har jeg øvde inn en bråbrems ved tilropet hooou, den har vi øvd på fra bakken med bare stemme og når jeg sitter på både med stemme tyngde. Denne sitter så godt at jeg har lurt på om jeg må slakke den litt av slik at hun bare bremser ned sakte ved tilropet. Nå bremser hun som en godt innøvde western reining hest.
Har man en nødbrems så er det viktig å bruke den og jeg er litt irritert på meg selv som glemte dette, for jeg lurer jo nå veldig på om den hadde virket i gitte situasjon.

Målet med en slik hendelse må være å lære noe av det, for min del være å huske at jeg har rundet 50 og å ta hensyn til helsa mi. Men det er lett å bli for ivrig og det er så utrolig deilig å ta av litt innimellom.
Bare til orientering, det homeopatiske middelet Arnica er til god hjelp i en slik her situasjon.

Gartneren hvor er han?

Gartneren i meg er i ferd med å streike om dagen, han gidder ikke å gjøre det døyt tror egentlig han syntes det er veldig kjedelig med alle disse plantene utover stuebord og flyttingen til kjøkken eller veranda om ettermiddagen for at plantene skal få både morgensol og ettermiddagssol. Han syntes at et drivhus hadde vært veldig fint.

Hadde nok vært fult her om alt var i rute, men det er det ikke i år.

Det er jo litt koselig da med litt jord og gartneri inne, blir liksom litt miljø av det.

Phu ja, et drivhus står veldig høyt på ønskelisten altså, det hadde nok forenklet en hel del, sliter virkelig med å komme i gang i år, en dag dro jeg meg selv i nakken for å få sådd ringblomster som vi pleier å ha i litt større omfang hvert år, da tre uker senere en normalt. Så måtte de prikles, det samme med løvemunnen, de hadde jeg sådd alt for tett og det var nå på høy tid å få de over i større potter.

Elsker løvemunn en av mine favoritter men er ikke så glad i de gule. For å unngå de har jeg lært meg et triks nemlig å titte på bladene på småplantene under, velger man de som er rødaktige på undersiden så får man bare de rosa og rødaktige blomstene, hvilket jeg liker best. Vel nå satser jeg på kun 30 stk. av disse og skal stelle pent med de som nå er priklet ut.

Georginene som i fjor ble min favoritt, hadde jeg prøvd å lagre og stelle etter alle kunstens regler. De klarte å rottne nede i en tørr og god kjeller, dvs. to av de kan ha klart seg og ble i går puttet i jord, gode råd mottas mht. lagring og stell. Så var det bare å innta gartneriet for nye innkjøp, gir meg ikke så lett, men målet er jo å kunne lagre knollene og dele de for på den måten kunne øke antallet av denne vakre planten.
Da vi nylig har kjøpt en vakuumpakker må jo den brukes og syntes jeg var kjempesmart som på denne måten har laget skilt til plantene jeg sår i år.

Vel noe er jo gjort, men jeg får nok lete litt mer etter gartneren han har nok stukket seg bort et sted.
Da jeg skulle finne ut av datoen for såing var det ikke å oppdrive noe fornuftig svar, ikke en gang papirarbeidet har han holdt orden på i år, spurte når det ble sådd, da svarte han bare sånn nølende tja mulig det var en tirsdag kanskje det var litt snø på bakken.